RedaksjonenEnglish news |
|
| Om fugler.noRedaksjonenEnglish news |
|
 Forsiden Feltnytt Har du sett? Vinterfugl Småstykker Identifikasjon Galleri Nye bøker Norgeslisten Rødlisten |
IdentifikasjonGransanger av underarten tristisEnglish version >>Gransanger Phylloscopus collybita er en av tallrikeste insektspiserne i Europa, og er utbredt fra Storbritannia til Øst-Sibir. I Norge hekker underarten abietinus i mesteparten av landet, mens underarten collybita trolig hekker regelmessig i sørlige kyststrøk. Underarten tristis avløser vår hjemlige underart abietinus øst for Uralfjellene, og vest for dette er det en bred overlappsone hvor fugler med intermediære karakterer mellom de to underartene hekker. Disse fuglene kalles gjerne for "sub-tristis" eller "fulvescens". Det ser ut til å være en kontinuerlig variasjon fra tristis til abietinus, og en "sub-tristis" kan dermed se ut som hva som helst mellom disse ytterpunktene.
Svensson (1992) presenterer følgende identifikasjonskriterer for tristis i hånden: Øyenbrynstripe og øyering beige og uten innslag av gult. Ikke gult på undersiden med unntak av undervingen. Mindre olivengrønn, mer brun eller brungrå på oversiden, men bremmene på vingedekkerne, svingfjærene og halefjærene med olivengrønt anstrøk. Overgump også med olivengrønt anstrøk, og et svakt olivengrønt anstrøk på ryggen og skapulærene hos mange, men intet grønt anstrøk på mantel, nakke og isse hos klassiske tristis. Bein og nebb svarte. Størrelse og vingeformel likner abietinus, men P2 sjelden så lang som P6/7. Innfanging for ringmerking er en forutsetning for å identifisere en tristis med sikkerhet, siden draktdetaljer som skiller en ren tristis fra en østlig sub-tristis bør granskes i hånden. Fugler med selv det svakeste anstrøk av gult på øyenbrynstripe, øyering og underside (med unntak av undervingen), eller grønntone på isse eller mantel skal ikke klassifiseres som tristis, men heller som "sub-tristis". Dersom det er mulig bør en innfanget østlig gransanger dokumenteres fra flere vinkler. Gode bilder av fuglen i profil bør suppleres med bilder av fuglens overside. Se f.eks. fuglen fra Titran 16. oktober 2003. I tillegg er vingelengde og vingeformel viktige støttekarakterer. Litteratur:
|
||||||||||||||||||||||||
Underarten tristis står på rapporteringslisten til NSKF, men frem til og med 2001 foreligger det bare tre godkjente funn i Norge. Dette skyldes både manglende innrapportering og det faktum at rapportene har inneholdt for lite og for upresis dokumentasjon. Det er imidlertid et uomtvistelig faktum at flerparten av de dokumenterte fuglene som har vært rapportert til NSKF som tristis, har vist seg å ha sin opprinnelse en eller annen plass i overlappsonen. Når oktober skrider frem er det tid for å være på utkikk etter disse østlige gransangerne langs norskekysten, men det gjelder å holde tunga rett i munnen i identifikasjonsprosessen. I høst har det som vanlig florert med meldinger om tristis i fuglemiljøet. Ved nærmere ettersyn vil mange av disse trolig vise seg å være "sub-tristiser" på den grå enden av fargeskalaen. Hvor går egentlig grensen mellom en ekte tristis og en "sub-tristis"? Forfatteren påberoper seg ikke å forvalte sannheten på dette punkt, men her presenters likevel bilder av et utvalg fugler fra de seinere år for å belyse variasjonen.
